<?xml:namespace prefix = o ns = "urn:schemas-microsoft-com:office:office" />

PROTEST MOT AT ULVEN OG VÅRE ROVDYR UTRYDDES

Vi er en gruppe som er bekymret over utviklingen vedrørende våre rovdyr i Norge. Vi protesterer mot at ulvene og våre rovdyr i Norge og Norden blir utryddet. Vi viser til Naturmangfoldloven $5 som sier at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas. Vi opplever at vedtaket om lisensjakt som skjer med jevne mellomrom i Norge er i strid med viltloven tolket i lys av Bernkonvensjonen.

Vi erfarer dessuten at vår sak støttes av Grunnlovens § 110b, der forvalteransvaret er nedfelt. Dette innebærer at norske borgere skal etterlate et samfunn som er i minst like god stand som det vi selv overtok. Føre vàr-prinsippet er nedfelt i forskjellig språkdrakt i en rekke internasjonale miljøvernavtaler, bl.a. biomangfold-konvensjonen.

Vi protesterer mot måten dyr blir behandlet på; uten respekt, uten forståelse for deres rett til å leve fritt slik som oss mennesker. Stortinget har vedtatt at økosystemtilnærming og føre vàr-prinsippet skal være ”grunnleggende forvaltningsprinsipper for alle myndighetsområder” (St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning).
Vi observerer at i årtusener har menneske og sau inkludert ulv men det har aldri vært så kritisk for våre ulver som det er nå. Først i de senere år har det akselerert til en problematikk som kun ivaretar bøndenes interesser.

Det virker meningsløst å gi fellingstillatelse på ulvene som nå befinner seg i deler av Norge. Det kan ikke vedtas en målsetning om å etablere en levedyktig ulvestamme her i landet, for deretter å ta livet av dem etterpå. Man er vag og ingen ser ut til å ha mot til å ta konsekvensene av de vedtak som er gjort. Vi krever Norge skal totalfrede alle ulvene i vårt land, og at ulvene får større områder å bevege seg på da de faktisk er streifdyr.

Vi er mange, både grupper og enkeltpersoner, og vi krever noe gjort nå. Vi krever at vedtakene som har blitt gjort vedr. ulv og andre rovdyr i Norge blir fulgt opp både teoretisk og i praksis. Vi er forpliktet til å overlevere naturen i frisk tilstand til våre etterkommere. Vi har vedtatt og gitt utrykk for at Norge skal ha en levedyktig ulvestamme, og vi har forpliktet oss til det . Det ikke er mer enn drøyt to år siden myndighetene skjerpet straffen for ulovlig ulvejakt. Begrunnelsen var blant annet at ulven er et utsatt rovdyr, og at vi ønsker å etablere en stamme. Da rimer det mildt sagt dårlig at man gir fellingstillatelse så fort det dukker opp ulv i et distrikt der vi helst ikke vil ha dem, eller grunnet at en ulv har tatt en sau eller en rein.

Vi ønsker strengere straff for husdyreierne som slipper dyr ut i naturen uten tilsyn. Vi ønsker også å fremheve at det paradoksalt nok var Norge i sin tid, med Gro Harlem Brundtland i spissen, som tok initiativ til Bernkonvensjonen om truede dyrearter. Svært viktig rent juridisk i denne sammenheng er den tolkning Stortinget som lovgivende forsamling har gitt om konvensjonen. Signatur-statene pålegges å bevare bestander av alle dyrearter.

En stortingsmelding om rovdyrforvaltningen fra 1996-97 konstaterer at den skandinaviske ulvestammen er sterkt truet. Det poengteres at et hvert tap innebærer en risiko for utryddelse.

Vi ønsker med dette å protestere mot et eventuelt vedtak som vil kunne medføre en desimering av en allerede minimal stamme av ulv i Norge. Vi protesterer mot måten våre rovdyr og vår natur blir behandlet på. Vi ønsker våre ulver fredet også i handling, ikke bare på papiret. Vi gremmes over hva vi leverer videre til vår neste generasjon. Vi protesterer mot denne uretten som blir begått mot oss, naturen og ikke minst dyrene og vår etterkommere.

Vi forventer at dette blir tatt tak i umiddelbart, før ulven er utryddet for godt. I Norge er det en liten prosent av befolkningen som lever av å være bønder. Hvorfor skal vi ta mer hensyn til en liten prosent enn til resten av landet, inkludert dyrene? Hvem er det som har bestemt at ulven ikke er verdt mer? Vi har alle et ansvar for å ta vare på våre arter i naturen, og det faktum at det er mellom 24 og 26 ulver gjenlevende i Norge vitner om at de som bestemmer i dette landet ikke tar oppgaven sin på alvor. Det er vi mennesker som trenger oss inn på territoriet til dyrene, ikke omvendt. Vi kan ikke rane til oss all utmark og utrydde de som var der før oss. Det hører ikke hjemme i et velferdsland.

Vi forventer et svar på dette brevet innen rimelig tid, og at det blir begrunnet hvorfor Norge holder på å utrydde flere arter i stedet for å ta vare på dyrene våre.



Vennlig hilsen
En stor gruppe mennesker som ønsker endring